Forlaget skriver om denne boka:
Gjennom to romaner skaper Anne B. Ragde en sprudlende, levende fortelling om den hverdagslige - og likevel høyst usedvanlige - familien Neshov. Det eneste de har felles, er gården. Men det er heller ikke så lite.
Presentert av Kim Småge
Enkelte bøker kan en bare ikke legge fra seg, uansett om nattesøvnen går fløyten. Berlinerpoplene er en slik bok. Ragde fester grepet og holder meg der, tett, tett inntil et persongalleri som i utgangspunktet kan virke en smule parodisk, var det ikke for at hun får meg til å tro på dem, gjøre dem spill levende.
* Bokklubben web-tv: Anne B. Ragde
* Anne på landet - Les intervju med Anne B. Ragde
* Odelsjente - Les utdrag fra Eremittkrepsene
* 'Ragde i toppslag' - anmeldelse i Aftenposten
Svinebonden Tor, en nøysom mann inntil det gjerrige, sta og lite åpen for "den nye tid". Broren Margido, begravelsesagent og pertentligheten selv. Yngstemann Erlend, som tidlig flyktet fra gården og bygda til København, der han er samboer med sin Krumme på tolvte året. Og Torunn, resultatet av et forhold mellom Tor og ei kvinne som Tors mor avviste som svigerdatter. Fordi hun skar for tjukt av leverposteien, og sånt sløseri skulle ikke få innpass på gården!
Så dør gamlemor, og skildringen av jula hvor den lite homogene familien samles der ute på gården på Byneset, er ubetalelig.
En storyteller av dimensjoner
Ragde er en storyteller av dimensjoner, og hun gjør også hjemmeleksa si når det gjelder research. Hun skaffer seg solid kunnskap om det hun skriver, ingenting irriterer meg mer enn fusking på dette feltet. Kunnskapen om grisehold, begravelsessermonier og vindusdekorering baker hun elegant inn i fiksjonen. Og væremåten menneskene imellom kan jeg bare nikke bekreftende til. Vi kjenner vel alle noen som likner.
Ragde er en storyteller av dimensjoner,
og hun gjør også hjemmeleksa si når det gjelder research.
Hvordan går det videre?
Etter at nattesøvnen var gått fløyten, boka lagt bort, så ikke om jeg sluttet å tenke på disse folka. Hvordan går det med dem? Hvordan greier de seg videre? Og takk og pris, forfatteren greide heller ikke å få dem ut av hodet sitt. Uten å si noe verken til mann eller forlag skrev hun oppfølgeren Eremittkrepsene.
Alvorlig gladbok
Boka tar opp ganske vanskelige og vriene forhold i livet. Likevel er dette ei gladbok fordi Ragde øser ut av et fortelleroverskudd som smitter.
Torunn, med leilighet og liv i Oslo, har blitt odelsjente. Og det på en slettes ikke velholdt og veldreven gård, som faren Tor hevder. Han fremstår mer og mer som en sur, angstbitersk, fortvilt mann som driver og avvikler seg selv. Han vil ta over regien på sitt eget liv. Og pertentlige Margido sneier innom noe som gjør ham litt mer menneskelig.
Forlaget skriver om denne boka:
Torunn Neshov er syvogtredve og må for første gang forholde seg til familien på farsiden, da farmoren hennes dør. Faren Tor driver slektsgården på Byneset utenfor Trondheim. Han er den eldste av tre brødre.
Plutselig er Torunn blitt odelsjente, mens hun har bygd opp sitt eget liv i Oslo. Margido, den mellomste av Neshov-brødrene, som driver et lite begravelsesbyrå i Trondheim, slites mellom gudstro og tvil og en pågående enkefrue. Yngstemann Erlend, en renommert vindusdekoratør bosatt i København med sin mannlige samboer, står også foran viktige livsvalg.
Med EREMITTKREPSENE har Anne B. Ragde skrevet en drivende roman der livet blir snudd på hodet for de personene vi ble kjent med i romanen Berlinerpoplene. De gjør så godt de kan, men er blodsbånd og vilje tilstrekkelig til å samle slekten? Hvor sterke er båndene mellom disse menneskene som nesten ikke kjenner hverandre?
