Rokokkoen fremstod ikke som en egen enhetlig estetisk teori. Opprinnelig hadde den heller ikke noe navn. Betegnelsen rokokko er en forvanskning av rocaille ( = grotesk), som stilens kritikere brukte i nedsettende betydning og som henspilte på stilens ornamentikk.

Det var altså motstanderne og historieskriverne som først forsøkte seg på en definisjon av stilen rokokko. De måtte motstrebende konstatere at en stor mengde eksempler så ut til å følge en tydelig felles smaksretning, selv om den var vanskelig å definere. Man trekker faktisk ofte opp grensene for rokokkoen ved hjelp av uttrykk som går på smak - man fremhever hvordan den etterstreber gratie, eleganse, fullkommenhet, tiske, pittoreske, kunstige og overdrevne. ...