Forlaget skriver om denne boka:
Karin strøk ponnien over mulen og trakk lekent i de små, fine ørene. Så fint det ville vært å kunne ha sin egen hest! Tenk om hun kunne kjøpe Trixi, den vakre lille welshponnien som hadde det så vondt hos eierne sine. Men det var ingen vits i å tenke på det engang. Hvor mye hun enn maste på pappa kom hun ikke til å få noen hest. Det visste Karin.
Mange ganger når hun var med bestevenninnnen Nina på ridestevner drømte hun om at det var hun som ble ropt inn på banen. Men hun kom raskt ned på jorda igjen. Pappa hadde ikke råd til noen hest. Og dessuten kunne han ikke fordra konkurranse...