I denne oppfølgeren til boken "Sola er en feit gud" følger vi Adam på senvinteren like før han fyller 17. Venner, familie og kjæreste er månesyke, dvs deppa, mens Adam selv føler seg flott. Prosjektet blir derfor å få vennene ut av depresjonen og få dem til å se livets lyse sider. Adam går løs på oppgaven med sin vanlige kreativitet og glød, og kjemper som en moderne Don Quijote mot hovedfienden, månen, som blir symbolet på de mørke og triste tankene. Underveis møter også Adam veggen, men henter seg inn igjen og går seirende ut av kampen mot månesyken. Språket er sprelsk og underholdende, og formidler Adams tanker og følelser med nærhet og varme. Dette er en bok med mer alvor enn forgjengeren, men humoren er fortsatt sentral. Forfatteren har også et etterord hvor han gir leseren innblikk i aspekter ved skriveprosessen. Omnipax, 2000. 330 s. (Annoteringen er utarbeidet av Statens bibliotektilsyns rådgivende utvalg for barne- og ungdomslitteratur).