Det måtte være slik.
Noe måtte komme.
Noen måtte fylle dette tomrommet.
Noen måtte ta over etter Elias.
Allen Ginsberg tok over.

En gang hadde han vært en del av byen, av sirenene, graffittien, søppelet, av de trange, brune barene med de unge, vakre guttene, av våkenettene over skrivemaskinen med amfetaminene dunkende i blodet. En gang hadde han vært poet, inspirasjonskilde for hippiebevegelsen, en av Beatforfatterne, venner med alle de store; med Beatles, Bob Dylan, Jack Kerouac, William Burroughs, Andy Warhol. Allen Ginsberg hadde hatt galskapen på nært hold, syren i hodet, bøkene, ordene, diktene som hylte, og nå var han har: I Crowcombe. Hos Oscar.