Krigshistorikere i mange land har karakterisert kampene i Stillehavet som de mest brutale, de råeste og de blodigste under hele den annen verdenskrig.

I disse kampene deltok flere tusen første, andre, tredje og fjerde generasjons norskamerikanere fra nær sagt hele Midtvesten.

I denne boken møter vi flere av dem, nærmere et halvt hundre år etter at de bar amerikanske uniformer og kjempet for sitt nye fedreland - og sitt gamle, som de hele tiden hadde i tankene - på Salomon-øyene, på Fidji, på Filippinene og flere av de mindre øyene i Stillehavet.

Boken er rystende lesing om de mest umenneskelige slag i den mest brutale krig som har vært ført, boken er beretningen om nederlag og seire, om håpløshet og håp, om død og liv.

Bokens gjennomgangsfigur er den 82 år gamle Harold L. Larson fra den vesle prærielandsbyen Larimore ved Red River-dalen i Nord-Dakota. Her viser han fram et japansk flagg som ble funnet innenfor skjorta på en av de mange tusen japanske soldater som mistet livet under krigen i Stillehavet, en krig der nordmenn deltok, men som for nordmenn i Norge er blitt "den glemte krigen".