Skorpionen er en mørk, fascinerende og spennende bok
Mor gikk sin vei en ettermiddag i begynnelsen av sommerferien, dagen før jeg fylte femten. Hun hadde på seg hvit t-skjorte, blå jeans og sorte sandaler. Rundt halsen, i et tynt kjede, hadde hun stjernetegnet sitt, en liten skorpion i gull.
Uken etter at mor forsvant, ble det soknet i elven etter henne. Da tenkte jeg på mor, som lå i vannet. Det lange rød håret duvet som trådene på en brennmanet, og ansiktet hennes var hvitt. Hvitt som baksiden på en krabbe, tenkte jeg, og følte meg skyldig fordi jeg tenkte sånn. For hvis mor lå i vannet, var hun jo død.
En dag var det ingen båter mer, og ingen folk gikk og lette.
Stine har ikke hatt noen lett oppvekst, og moren har brydd seg lite om henne. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, savner Stine henne. For alt vil bli annerledes når moren kommer tilbake. Hvis hun kommer tilbake?